BILBESKATNING – KRAVENE TIL YRKESBIL
(kilde: LigningsABC pr 27.11.2007, satser for 2009)

Yrkesbil
Om en bil er yrkesbil eller privatbil i ligningsmessig forstand avhenger av omfanget av bruken i yrke, tjeneste eller næring. Det spiller ingen rolle om bilen er registrert som personbil eller varebil.

Kravene til yrkesbil
Reglene for fastsettelse av fordel ved privat bruk gjelder i utgangspunktet for alle biltyper, uavhengig av om bilen er egnet til privat bruk. Dette omfatter kjøretøy som personbiler herunder stasjonsvogner, el-biler, varebiler, kombinerte biler, bobiler, busser, lastebiler o.l.

Standardregelen omfatter ikke følgende biler selv om de brukes privat:

• lastebiler med totalvekt på 7500 kg eller mer
• busser registrert for mer enn 15 passasjerer
• biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn kjøring mellom hjem og arbeidssted. Dette vil omfatte alle statens motorvogner med mindre vedkommende institusjon i helt spesielle tilfelle har gitt dispensasjon. Statsaksjeselskapene og statsforetakene vil ikke være omfattet av kgl. res. av 11. desember 1981.

Brukeren skal i disse tilfellene fordelsbeskattes for faktisk kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og besøksreiser samt for annen faktisk privatkjøring.

Lastebiler med totalvekt på 7.500 kg. eller mer, busser med over 15 passasjerplasser og biler som etter sin konstruksjon og/ eller innredning i liten grad er egnet og heller ikke ment til privat bruk, og heller ikke brukes privat, som f.eks. spesialutstyrte verkstedsvogner, godkjennes som yrkesbiler (driftsmidler) når de brukes i inntektsgivende virksomhet. Andre biler, som personbil, stasjonsvogn, varebil eventuelt bil med åpent lasteplan, godkjennes som yrkesbil av ligningsmyndighetene når:

• bilen utelukkende brukes i yrket, og overhodet ikkje brukes privat. For en arbeidsgiver vil ansattes private bruk av firmabil anses som fradragsberettiget næringsutgift, unntatt når det er snakk om representasjon. Det er de ansatte som blir beskattet for fordelen ved privat bruk. En bil som utelukkende brukes av ansatte, er alltid driftsmiddel for arbeidsgiveren, og alle utgifter ved bilholdet gir rett til fradrag og avskrivning.
• yrkeskjøring utgjør minst 6 000 km. pr. år, selv om bilen også brukes privat. Her skal forholdene over en treårsperiode legges til grunn så sant det er mulig.
• yrkeskjøring er under 6 000 km. pr. år, hvis forholdene i yrket gjør bruk av bil nødvendig, og yrkesbruken utgjør den overveiende del av bruken. Dette kan f.eks. gjelde allmennpraktiserende leger, som rykker ut på hjembesøk eller i tilfeller hvor bilen brukes til transport av verktøy, varer og prøver av slik tyngde og/eller omfang at de ikke hensiktsmessig kan tas med på andre transportmidler eller hvor bilen brukes som salgsbod, verksted o.l. Yrkesbruken må være større enn privatbruken når yrkesbruken er under 6 000 km.
• bilen er registrert for 9 passasjerer eller mer og brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise. Videre er det et vilkår at bilen ikke brukes til privatkjøring utenom kjøring mellom hjem og arbeidssted og/ eller besøksreiser til hjemmet.

Dersom bilen ikke blir godkjent som yrkesbil etter disse reglene, behandler ligningsmyndighetene den som privatbil, selv om den brukes noe i yrket.

Yrkeskjøring må kunne legitimeres. En nøyaktig ført kjørebok vil oftest være avgjørende for legitimasjon av yrkeskjøringen.

I liten grad egnet til privat bruk
Nedenfor er det gitt anvisning på de viktigste momentene ved avgjørelsen av spørsmålet om en bil i liten grad er egnet til privat bruk. Oppregningen er ikke uttømmende.

• En bil som etter ombygging, bare har sitteplass til føreren, vil i utgangspunktet i liten grad være egnet til privat bruk.
• Biltyper som varevogn, pick-up o.l. er ikke i seg selv i liten grad egnet til privat bruk. Andre biler med dominerende lasteplan vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Det må her foretas en konkret vurdering hvor det ses hen til de øvrige momentene.
• Spesialbiler av typen renovasjonsbiler, tankbiler mv. vil aldri være egnet til privat bruk.
• Biler som inneholder faste innredninger og store mengder av verktøy/utstyr, vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Det må imidlertid vurderes om innredningen er lett å demontere og/eller om verktøyet/utstyret er lett å fjerne. Hvis bilen kun har lasteplan og det av den grunn er nødvendig å ha verktøy/utstyr av et visst omfang inne i førerhuset, taler dette for at bilen i liten grad er egnet til privat bruk.
• Smuss, lukt og støy er forhold som kan tale for at bilen i liten grad er egnet til privat bruk. Dersom setene i kupe/førerhus jevnlig må dekkes til for å unngå at fører/passasjer får flekker på klærne vil dette være et tungtveiende moment.
• Bilens størrelse og vekt tillegges betydning. Jo større og tyngre bilen er, desto lettere vil bilen kunne karakteriseres som i liten grad egnet til privat bruk. Det må imidlertid ses hen til bilens beskaffenhet. Visse biltyper er konstruert og utstyrt på en måte som gjør de godt egnet til privat bruk til tross for at de er forholdsvis store og tunge.
• Ved vurderingen av om bilen er egnet til privat bruk, kan det til en viss grad ses hen til bilens alder og slitasjegrad.

Vurdering av påstand om ikke-bruk privat
Hvorvidt bilen er brukt privat eller ikke er et bevisspørsmål der ligningsmyndighetene etter en konkret vurdering skal legge til grunn hva de finner mest sannsynlig. Ved vurderingen av sannsynligheten for at en bil er brukt privat, vil følgende momenter være av betydning. Listen er ikke uttømmende:

• antall førerkort i familien
• type og antall andre biler til disposisjon
• privatbilen(e)s stand og kjørt distanse
• yrkesbilens stand og kjørt distanse vurdert opp mot den type virksomhet hvor bilen brukes
• familiesammensetning
• privatboligens beliggenhet
• yrkesbilens egnethet til privatkjøring.

Utgiftsfradrag for yrkesbil
Som bilutgifter regnes alle utgifter ved bilholdet, herunder avskrivninger og driftsutgifter til privatkjøring. Utgifter til garasje i tilknytning til bilbrukerens bolig tas bare med når bilen utelukkende nyttes i yrket. Utgifter til direkte medlemsskap i bilbergingsselskap regnes med i bilutgiftene, men ikke utgifter til medlemskap i bilorganisasjoner (f.eks. KNA, NAF og MA), da disse anses som ikke fradragsberettigede kontingenter. Fartsbøter og gebyr for ulovlig parkering er ikke fradragsberettiget, sjølv om de er pådratt i forbindelse med yrkesbruken.

Saldoavskrivningssats er 20%, både for saldogruppe c og d, som er de aktuelle saldogruppene for yrkesbiler.

Ved avhendelse av yrkesbil skal vederlaget inntektsføres eller nedskrives på saldoen, i samsvar med saldoreglene.

Hvis bruken endrer karakter, slik at den ikke lenger er yrkesbil, vil en regne dette som uttak av driftsmiddel, og reglene for avhendelse vil gjelde.
Konsekvenser for regnskapslignede (enkeltpersonforetak)

Skattytere som regnskapslignes for yrkesbil skal i utgangspunktet beregne fordel ved privat bruk av yrkesbilen etter standardregelen.

Alle utgifter ved bilholdet går i første omgang til fradrag, også utgifter til privatkjøring. Mottatt bilgodtgjørelse inntektsføres.

Når bil også brukes privat, skal det foretas en tilbakeføring av den delen av de samlede bilutgiftene som ikke gir rett til fradrag, altså utgiftene til privatbruken. Beregning foretas etter de generelle reglene, det tilbakeførte beløp skal imidlertid ikke overstige 75% av de totale faktiske utgifter.

I denne forbindelse regnes de faktiske utgifter skattyter har hatt vedrørende bilen i året som kostnader. Finansieringsutgifter medregnes likevel ikke, med unntak for leievederlag.

Eier skattyter bilen, gjøres et tillegg for verdiforringelse. Verdiforringelsen settet til 17% årlige saldoavskrivninger beregnet fra det tidspunkt bilen ble registrert med utgangspunkt i bilens listepris som ny. (Egne regler for biler registrert før 01.01.2005) Det er uten betydning hvilken faktisk saldoavskrivning som er krevd i regnskapet. Tillegg for verdiforringelse utgår når bilen er leaset.

Regnes det med privatkjøring bare for en del av den perioden skattyteren har hatt bilen, avkortes kostnadene forholdsmessig ved beregning av maksimalt tilbakeføringsbeløp.

Eksempel
Fordelen som skal tilbakeføres for privat bruk etter standardregelen, er beregnet til kr 75 000. De samlede bilkostnader er kr 80 000 inklusiv leasingleie/verdiforringelse. Maksimal fordel for privat bruk er 75 pst. av de samlede kostnader, dvs. kr 60 000 (80 000 x 75 pst.). Siden den beregnede fordel for privat bruk etter standardregelen er større enn 75 pst. av de samlede kostnader, reduseres tilbakeføringen til 75 pst. av kostnadene, dvs. kr 60 000.

Dersom skattyter anskaffer, realiserer eller lar seg uttaksbeskatte for yrkesbil i inntektsåret, skal alle de faktiske kostnader i den perioden bilen regnskapslignes inngå i de samlede kostnader, herunder eventuell leasingleie. Eventuell beregnet verdiforringelse (beregnet saldoavskrivning på 17 pst.), avkortes forholdsmessig etter antall dager (365-deler).
Fordelsbeskatning av fri bil (standardregelen)
Inntektstillegg for privat bruk av bil for et helt år settes:

• for biler med beregningsgrunnlag til og med kr 257.100; til 30 pst. av beregningsgrunnlaget
• for biler med beregningsgrunnlag over kr 257.100; til kr 77.130 pluss 20 pst. av beregningsgrunnlaget over kr 249.600 (kr 77.130 er 30 pst. av kr 257.100).

Beregningsgrunnlaget for standardtillegg for privat bruk av bil settes som hovedregel:

• til 100 pst. av listepris mv. på tidspunkt for førstegangsregistering (75 pst. av listepris hvis vilkårene nedenfor er oppfylt)
• for biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret til 75 pst. av listepris mv. på tidspunkt for førstegangsregistering (56,25 pst. av listepris hvis vilkårene nedenfor er oppfylt).

De lavere beregningsgrunnlagene i parentesene ovenfor skal brukes:

• ved yrkeskjøring over 40 000 kilometer og/eller
• for bil som drives utelukkende med elektrisk kraft (el-bil).

Eksempel
En bil er eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret. Opprinnelig listepris på kr 550 000.
Tillegget for privat bruk etter hovedregelen beregnes da slik:
Beregningsgrunnlaget er 550 000 x 75 pst. (over 3 år), dvs. kr 412 500.
Privat fordel beregnes til

Bilgodtgjørelse
Kilometergodtgjørelse etter statens reiseregulativ

Når det blir utbetalt bilgodtgjørelse for yrkeskjøring etter kilometersatser, vil en kunne regne med fradragssatser lik statens satser. Det betyr at satsen er kr 3,50 pr. km inntil 9 000 km og deretter kr 2,90 pr. km. For el-bil er satsen kr 4,00 pr. km.

Når skatteyter har fått tillegg etter statens satser for passasjer, økes fradraget med kr 0,75 pr. km pr. passasjer.
Tilhengertillegg eller tillegg for tung last er kr 0,60 pr km.
Fast bilgodtgjørelse eller kombinasjon med kilometergodtgjørelse
I noen tilfeller utbetales bilgodtgjørelse med fast beløp eller en kombinasjon av fast godtgjørelse og kilometergodtgjørelse. Dersom godtgjørelsen er utbetalt på grunnlag av tilfredsstillende legitimasjon av yrkeskjøringen kan det i slike tilfeller foretas standardisert overskuddsberegning ved at den samlede godtgjørelse sammenholdes med kva godtgjørelsen ville ha utgjort etter statens satser.